Trange farvann

Fra modulen Lover og regler - i seksjonen Styring og seilas
Reglene kan sammenlignes med trafikreglene til lands, der vi også har høyrekjøring. Det vil si at alle fartøy, større som mindre, mest mulig bør holde seg på til den siden av farvannet de har på sin styrbord side.
150-trangtfarvann2.jpgRegel 9: Trange farvann

Regel 9 om seilas i trange farvann sier blant annet:

"Et fartøy som seiler i en trang lei eller et trangt løp skal, når det lar seg gjøre uten fare, holde seg så nær som mulig til den av leias eller løpets yttergrense som det har på sin styrbord side. Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i en trang lei eller et trangt løp."

Begrepet trange farvann eller trang lei er ikke alltid lett å fastsette. En tommelfingerregel kan være at fartøy i trangt farvan eller lei må seile på hver sin side av farvannet for å unngå fare for sammenstøt. Størrelsen på fartøyene er også avgjørende. Et farvann kan være trangt når store fartøy passerer, men ikke når mindre passerer. Et havneområde eller havn er å betrakte som et trangt farvann. Et trangt farvann kan også være farvann markert med en bøyerekke på hver side, eller geografisk begrenset av landformasjoner på hver side.

Er du som båtfører i tvil om du er i trangt farvann, bør du forholde deg som om det er trangt.

150-trangefarvann.jpg

Regelen kan sammenlignes med trafikkreglene til lands - det vil si at alle fartøy - store og små - mest mulig bør holde seg på den siden av farvannet de har på sin styrbord side. Mindre fritidsfartøy kan mange ganger være nødt til å seile på babord side eller gå utenom den ordinære leia for å unngå å skape problemer for større fartøy som må velge den aktuelle leia for å kunne seile sikkert.

150d_trangtfarv.jpg

Skal du passere en odde eller et nes i farvannet, bør du holde godt ut fra odden. Det kan være mulig at det kan komme en båt fra den siden som holder styrbord side i farvannet.

150c_innhent.jpg

I en trang lei hvor man innhenter et annet fartøy og ikke kan passere uten at det fartøyet som blir innhentet viker, skal det gis et lydsignal som det innehentede fartøy må besvare før en passering kan skje. En slik passering fritar ikke et fartøy forholde seg til regel 13.

163_lydsignal.jpg

Møtes to fartøyer hvor de ikke kan passere hverandre uten fare for sammenstøt, må det som kom sist vente til det første har passert - regel 41(c). Her skal det også gis lydsignal - "et langt støt i fløyten".

167-trangtfarvann.jpg

Trafikkseparasjonssystemer

Regel 10 om seilas i trafikkseparasjonssystemer sier blant annet:
"Et fartøy som bruker et trafikkseparasjonssystem skal følge den seilingslei som passer i den generelle retning for seilasen i vedkommende lei og så langt det lar seg gjøre holde seg klar av en separasjonslinje eller separasjonssone. Et fartøy skal også normalt gå inn i eller ut av en seilingslei hvor denne begynner eller slutter."

Det er IMO (Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen) som har vedtatt reglene for trafikkseperasjonsonsystemer. Hensikten er å regulere områder der skipstrafikken er stor.

I Norge har vi flere slike separasjonssystemer, bl.a. et i Oslofjorden, som vi kan sammenligne med en motorvei med en midtrabatt. På hver side av separasjonssonen (midtrabatten) har vi hovedleien, som i utgangspunktet er beregnet for større fartøyer, hvor inngående og utgående trafikk seiler på hver sin side av separasjonssonen. Mindre fartøyer bør mest mulig følge "kysttrafikksone". Dette er farvannet mellom trafikkseparasjonssystemets yttergrenser/-sider og land.

Skulle det være nødvendig å krysse trafikksonen, skal dette skje mest mulig vinkelrett (90°) på separasjonssystemets retning. Skal et fartøy inn i systemet, skal det gjøres i trafikkens retning og med en så spiss vinkel som mulig ("lirke seg inn").

Et fartøy skal ikke benytte kysttrafikksoner hvis det kan seile sikkert i en passende seilingslei i det tilstøtende trafikkseparasjonssystem. Fartøy på mindre enn 20 meters lengde, seilfartøy og fartøy som holder på med fiske kan imidlertid i alle tilfelle benytte kysttrafikksonen.

Det er viktig å navigere med forsiktighet der trafikkseparasjonene slutter!

spmknapp.jpg Hva har du lært?


Oppgaver

Et nyttefartøy (A), en motorbåt (B) og en seilbåt (C) er på kryssende kurs i et havneområde.oppg_vikeplikt3.jpg Hvem har vikeplikt for hvem?

Vi kan sammenligne reglene for seilas i trange farvann med trafikkreglene. Hvorfor?

I hvilket av disse tilfellene kan du konkludere med at du er i et "trangt farvann"?

Hva er hensikten med et trafikkseparasjonssystem?

Du passerer en odde i farvannet på din babord side. Skal du passere som båt A eller båt B? Kryss av for rett svar.oppg11-2004.jpg

Login